Om du har tennisalbue, gjør det vondt i muskelfestene på albuens utside. Det kan komme av at du har jobbet mye med hendene, og overbelastet musklene som strekker fingrene og håndledd. Du kan få tennisalbue bland annet av hardt kroppsarbeid, som å snekre eller av å spille tennis.
Begrepet ”tennisalbue” har blitt brukt siden begynnelsen av 1800-tallet !!

Begrepet «tennisalbue» har sitt utspring i tennismiljøet, da det var mange tennisspillere som opplevde smerte i albuen. Men det er også andre som får disse problemene uten å spille tennis.

Undertegnede har arbeidet i omlag 30 år som terapeut, og har behandlet mange med tennisalbue, og andre underarmsproblemer. Resultatet har variert som det ofte gjør. Det viktigste ved behandling av tennisalbue mener jeg er å arbeide helhetlig og sammen med klienten finne årsaken til problemet. Gjør man ikke noe med årsaken, kommer problemet raskt tilbake. Jeg mener man bør arbeide generelt på et stort område, og ikke bare der smertene sitter. Mange ganger er det best med en kombinasjon av flere behandlingsmetoder. Selv bruker jeg muskelmassasje, pressur, terapeutisk stretching, kopping, koppemassasje og muskel-og leddakupunktur.

Den medisinske benevningen på tennisalbue har alltid vært lateral epicondylitt, som betyr at det er betennelse i området rundt festet. Men det har vist seg ved nyere undersøkelser at det ikke alltid finnes betennelsesceller i området. Derfor sier man nå ofte lateral epicondyalgi, i stedet. Dette betyr altså ”smerter i den laterale epicondylen”, og beskriver symptomet uten å si noe om årsaken.

 

Symptom:

  • Smerter på utsiden av albue (utspringet for underarmens strekkermuskler). Disse smertene kommer ofte ”smygende” og blir verre og verre.
  • Kan gi hevelser på utsiden av albuen.
  • Smertene øker ved statisk eller dynamisk muskelfunksjonstest av underarmens ekstensormuskler. Derfor bør alltid disse tester utføres.
  • Ofte øm ved berøring på laterale epicondylen.
  • Smertene kan spre seg nedover langs musklene.

 

Utbredelse:

  • Ganske utbredt innen enkelte idretter og yrker. Ca 45% av de som spiller tennis aktivt har hatt dette problemet.
  • Den vanligste årsaken til smerter i albueleddet.
  • Aldersgruppen 35-50 år er den mest utsatte gruppen for denne type problemer
  • 1 av 200 møter hos allmenn-legen med tennisalbue!

 

Eksempel på utsatte grupper:

  • Tennisspillere og andre racketsporter (bordtennis, squash, badminton)
  • Golf
  • Kastere
  • Padling
  • Elektriker
  • Snekkere
  • Håndarbeidere

 

Årsak:

  • Langvarig overanstrengelse av de involverte muskler, som har sitt utspring på utsiden av albuen.
  • Overbelastninger overskrider muskelfestets styrke. Herved oppstår det mikroskopiske bristninger i senen, spesielt ved muskelfestet. I visse tilfeller kan det medføre en betennelsesreaksjon. Dette må tas på alvor slik at problemet ikke utvikler seg til å bli kronisk.
  • Feilaktig eller for dårlig tilpasset utstyr.

 

Diagnostisering:

  • Vanlig undersøkelse med utspørring og palpasjon.
  • Ultralydskanning. Her kan betennelsesforandringer ved festet ofte ses. Ved langvarige problem kan det ses en oppløsing av beinhinnen (entesopatia) og forkalkninger i mykdelene der det kan bli som karakter av en ”helsepore”.
  • Røntgenundersøkelse for å eliminere andre diagnoser som f.eks. sprekkdannelse, benbrudd, ”fri kropp” i albueleddet etc. Videre bør det stedfestes, at det ikke foreligger nerve-innklemming fra C5-C6 (spon-dylos). Også innklemming av radialis¬nervens dype gren, samt ulnarisnerven bør elimineres ved langvarige og smertefulle problemer.
  • Blodprøver for å eliminere reumatisk sykdom.

 

Behandling:

Man må behandle individuelt etter klientens problemer, og årsak til problemet. Nedenfor følger en liste på metoder som er vanlige.

  • Personlig treningsprogram. Dette legges opp etter at man har utført bevegelighetstest og funksjonstester. Smertegrensen bør ikke overskrides. Aktivitetsendring er viktig.
  • Massasje og triggerpunktbehandling. Dette er meget effektivt hvis man bruker sunn fornuft, og lytter til pasienten. Man bør behandle hele armen og nakke/skuldre. Iblant bør man nok vise forsiktighet med å behandle på selve smertepunktet.
  • Hvile. Lette allmenne bevegelser med arm/hånd/skuldre er svært positivt i de fleste tilfeller.
  • Kortisonbehandling.
  • Kjølebehandling. Ved akutte smerter og eventuelt etter belastende trening/aktivitet. Man kan bruke kjølepakning, kjølespray og is-massasje. Også hva gjelder kjølebehandling er ekspertene uenige!
  • Varmebehandling. Anvendes ved ikke akutt tilfelle og eventuelt som forebygging.
  • Strømbehandling (ultralyd, laser, sjokkbølge med mer)
  • Gjennomgang av teknikk og utstyr.
  • Operasjon. kan utføres ved kroniske tilfeller. Dette har nok ikke så god prognose. ca 80% blir bedre. ca 50% blir helt bra, men mange av disse får tilbakefall.
  • Medisinering mot betennelse.

 

Enkle tips!

  • Legg is på etter trening eller aktivitet.
  • Løft alltid med håndflatene mot deg.
  • Skriv med en grov penn i stedet for en tynn.
  • Bruk langskaftede skrutrekkere i stedet for korte.

 

Teiping av tennisalbue

Denne metode kan virke både på tennisalbue (lateral epicondyalgi) og golfalbue (medial epicondyalgi).

Når man teiper albuen, legger man en eller to taper rundt muskulaturen like nedenfor albuen. Dette innebærer at belastningen på seneutspringet endres. På denne måten kan man avlaste den skadede delen av seneutspringet.

OBS! Tapen må ikke legges på for stramt da det kan bli ubehagelig for underarm eller hånd, slik som soving, kalde fingrer etc.

 

Bruk av Neoprenbeskyttelse ved tennis-albue

Det finnes forskjellige typer av beskyttelse. Noen er tynne og elastiske, andre er tykkere og gir mer støtte. Det finner også beskyttelser med pelotter (små puter) eller skinner. Neopren-beskyttelser gir kontinuerlig varme og en avlastende effekt på sener og muskler. Kompresjonen som gis kan også motvirke hevelser. De beskyttelser som har ett ekstra band og/eller pelott gir et ekstra trykk på det område man plasserer den på. Dette gir en ekstra avlastning, og fordelen er også at man kan ”punktstyre” pelotten dit den fungerer best på pasienten.
Neoprentbeskyttelse er et bra supplement til behandling både som profylaktisk (forebyggende), behandling og smertelindrende.

 

Muskelanatomi:

Underarmens strekkemuskler
A. M. extensor carpi radialis brevis
B. M. extensor digitorum
C. M. extensor carpi ulnaris
D. M. anconeus
E. Olecranon (Albuespissen)
F. Epicondylus lateralis

 

Råd til de som driver med racket sport:

Ved problemer med tennisalbue, bør man ta kontakt med en god terapeut med idrettslig interesse. Man bør dessuten ta kontakt med en god trener, som kan studere teknikken og utstyret på en profesjonell måte.

 

Noen enkle råd til de som spiller tennis:

  • Slakk rackertens strenger løsere når man har tendenser til tennisalbue.
  • En lettere racket gir mindre belastning.
  • Spill på et langsommere underlag i en periode.
  • Beveg føttene mye slik at man kommer rett i forhold til ballen når du treffer den –TIMING!
  • Hele kroppen skal delta under slaget og håndleddet skal være fast. Dette fordeler den enorme kraften som oppstår når ballen kommer i høy fart på flere ledd i kroppen.
  • Unngå urene slag som innebærer et rotasjonsmoment i armen
  • Få racketen tilpasset individuelt av en som virkelig kan dette. Omkretsen på håndtaket må være tilpasset din hånd.
  • Forebygg gjerne med en varmebeskyttelse.
  • Etter spill kan du kjøle ned albuen med en ispose.
  • Hold ikke for hardt i racketen hele tiden. Klem i stedet litt hardere straks før ballen treffer.